#daniele sette

[niemernuet]

ok WHORE

[wotunciba]

Gloomy Club

From left to right respectively - 1, 2, 3, 4.

☠ Hair: 1 2(Maru Hair) 3 4(Bonnie Hair)

☠ Tops: 1(Lee Top) 2(Daniel Top) 4

☠ Bottoms: 1 2(Cameron Pants) 3(Sett Shorts) 4

☠ Shoes: 1 2 3 4

☠ Accessories:

Earrings: 1 2 3 4 Necklaces: 1 3 4(SuBin Necklace) Piercings: 2 3 Others: Hoodie Nose Bandage

☠ Tattoos: 1.1 1.2 ** 2.1 2.2 ** 3 ** 4.1 4.2

Credit to all the CC Creators!!!

[superfuji]

Corte penale, l’autogol di Kiev e il doppio standard del diritto

Luigi Daniele

Ucraina/Russia. Zelenksy chiede l’adesione allo Statuto di Roma ma invoca l’articolo 124: nessuna indagine nei prossimi sette anni. A restare fuori, però, non sarebbero solo eventuali crimini ucraini: “via libera” anche a quelli russi commessi sul territorio del paese invaso. Torna l’idea di regole internazionali à la carte, buone solo quando servono contro i nemici

Nel 1945 il giudice che avrebbe servito come procuratore capo americano a Norimberga, Robert Jackson, criticando i profili di «giustizia dei vincitori» che le giurisdizioni penali internazionali avrebbero mantenuto da allora per molti decenni, dichiarò alla Conferenza di Londra: «Non possiamo codificare norme penali contro gli altri che non saremmo disposti a vedere invocate contro di noi».

Sembra questa, al contrario, la scelta del governo Zelensky, che ha ottenuto ieri dalla Verchovna Rada l’approvazione della propria proposta di legge di ratifica dello Statuto di Roma della Corte penale internazionale (Cpi). La legge contiene l’invocazione dell’articolo 124 dello Statuto, che stabilisce che «uno Stato che diviene parte al presente Statuto può, nei sette anni successivi all’entrata in vigore dello Statuto nei suoi confronti, dichiarare di non accettare la competenza della Corte per quanto riguarda la categoria di reati di cui all’articolo 8 quando sia allegato che un reato è stato commesso sul suo territorio o da suoi cittadini».

LA PROCURA della Cpi, giova ricordarlo, dal 2022 ha considerato la situazione in Ucraina una priorità assoluta, stanziando la più alta cifra del proprio budget (4,5 miliardi di euro) per le indagini, assegnandovi 42 investigatori, organizzando numerose visite in situ del procuratore e aprendo un country office nel paese. Un paese, però, che non aveva mai ratificato lo Statuto, essendosi limitato a una dichiarazione ad hoc di accettazione della giurisdizione della Corte sul proprio territorio e sui propri cittadini nel 2014 e nel 2015 (una sorta di invocazione di intervento della Cpi consentita anche agli stati che non ratificano il suo trattato istitutivo).

L’Ucraina si è trovata nella singolare posizione di essere al vertice delle priorità della Corte, pur non essendo uno Stato parte. La richiesta di aderire al sistema Cpi ridimensiona questa anomalia, aggiungendone però una ancor più stridente: l’invocazione della clausola dell’articolo 124, ovvero una richiesta di temporanea immunità per crimini internazionali eventualmente commessi da propri cittadini o, problematicamente, sul proprio territorio.

Relitto dei compromessi del 1998, anno in cui lo Statuto istitutivo della Corte fu approvato, l’introduzione dell’articolo 124 fu voluta dalla Francia, che minacciava di non firmare se non fosse stata inserita questa clausola, funzionale a tenere il proprio territorio e i propri cittadini «al riparo» dalla giurisdizione della Corte per sette anni dall’adesione.

L’articolo 124 apparì subito così contrario allo spirito dello Statuto che fu immediatamente destinato (come specificato nell’articolo stesso) a essere emendato nella prima conferenza di revisione del trattato. Nel 2015, quindi, l’Assemblea degli stati parte ha approvato un emendamento di cancellazione dell’articolo, che entrerà in vigore se sostenuto dai sette ottavi degli stati parte (tra quelli che hanno già acconsentito alla cancellazione figura la stessa Francia).

Nella speranza di mettere al riparo propri cittadini da possibili responsabilità per crimini di guerra, quindi, Kiev ha optato per la clausola in via di cancellazione. Tuttavia, anche se accettata, la clausola non potrebbe essere applicata retroattivamente.

QUELLO dell’Ucraina potrebbe rivelarsi un clamoroso autogol: se l’articolo 124 fosse applicato, non escluderebbe solo la giurisdizione della Corte su possibili crimini di guerra commessi da cittadini ucraini, ma anche su crimini di guerra commessi su suolo ucraino, inclusi quelli contestati alla leadership e alle forze russe. L’articolo parla di crimini di cui sono sospettati cittadini dello Stato e di crimini la cui commissione è sospettata sul territorio dello stato. È indubbio che i crimini di guerra contestati a Putin, Lvova-Belova e ai comandanti delle forze russe rientrino in tale categoria.

Le implicazioni di questo tentativo, tuttavia, non si limitano ai gravi rischi di effetti controproducenti per il diritto alla giustizia delle stesse vittime ucraine. Segnalano, più profondamente, una riproduzione dell’approccio tipico degli Stati uniti al diritto internazionale penale: ci si indigna per i barbarici crimini internazionali dei nemici, proclamando a reti unificate la necessità morale della loro punizione, mentre si mantiene in vigore nella propria legislazione la cd. «Legge di Invasione dell’Aja», che autorizza all’uso della forza armata per liberare cittadini americani o di stati alleati imputati di crimini internazionali e in custodia della Corte.

Persino le norme più elementari di diritto internazionale, ovvero quelle funzionali alla prevenzione e punizioni dei crimini di massa (e di Stato) si dichiarano senza infingimenti buone solo per i nemici e simultaneamente inapplicabili a se stessi.

TRAMONTA così il nucleo di tre secoli di sviluppo della tradizione giuridica illuministico-liberale, cardine dei modelli democratici di giustizia penale, che esigono che sia il tipo di condotta, con il danno sociale che produce e non il tipo di autore, a essere al centro dell’attenzione dei codici penali e delle istituzioni punitive. Al contrario, l’enfasi sui tipi di autore – identificati di volta in volta come nemici «della razza», «della patria» o «della rivoluzione» – fu il tratto distintivo dei modelli punitivi delle esperienze autoritarie e totalitarie.

È un paradosso degno del regresso a cui la guerra ci condanna che siano proprio le forze che si proclamano a difesa delle democrazie a formalizzare e istituzionalizzare nuovi modelli di diritto del nemico, che globalizzano l’etica della diseguaglianza di fronte alla legge e forgiano politiche internazionali che riducono il diritto a strumento di guerra ibrida.

Il nemico totale, la guerra e il diritto del nemico totale sono stati i motori della distruzione della democrazia nel Novecento. Piaccia o meno, è solo l’ultimo a mancare all’appello nell’attuale discorso dominante delle democrazie occidentali. Guerra e democrazia, è una legge della storia, si combattono sempre, spesso all’ultimo sangue. Caduto il bastione dell’eguaglianza di fronte alla legge, anche crimini internazionali e genocidi potranno essere crimini buoni e giusti, purché a commetterli sia la nostra tribù, la tribù delle democrazie.

[hanna-water]

Ylvis-brødrene: − Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene

Ylvisbrødrene konkurrerer alltid for å vinne. Begge ser frem til å bli bestefedre, men hvem av de to gleder seg til å miste håret?

Publisert: 19.11.2023

– Søskenrivalisering? Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Bård Ylvisåker (41) og legger tørt til: – Nå høres jeg helt kristen ut.

– Det er vel ganske normalt i en søskenflokk?

– Jeg husker at jeg slengte Bård i bakken en gang da jeg skulle prøve meg på karate eller noe sånt, bidrar storebror Vegard Ylvisåker (44).

– Men jeg tror ikke det var noe aggresjon involvert? spør lillebror.

– Nei, men mamma sa at det var en periode da vi bodde i Angola at vi var ganske i tottene på hverandre, men det jeg husker ikke, fortsetter Vegard. – Hvem har mest draget?

– Eh, hvordan måler man drag? parerer Bård.

– Hvis Bård ikke er med, får jeg masse oppmerksomhet, men hvis Bård er med ...

Storebroren lar kommentaren henge i luften.

Vil alltid vinne

VG besøker de to Ylvis-brødrene på Rådhusteateret i Ski utenfor Oslo. De er i siste fase av innspillingen av sin nye serie «Ylvis mot Ylvis» for TV 2 som fokuserer på nettopp konkurranse mellom de to, bror mot bror.

– Jeg vil jo alltid vinne uansett hvem jeg konkurrerer mot. For meg er det helt irrelevant at det er Vegard. Jeg skal knuse et annet menneske! Jeg vil bare vinne! slår Bård fast.

Info

Navn: Ylvis

Bak den populære duoen Ylvis finner vi de to brødrene:

Vegard Ylvisåker (44) er gift med Helene Helgesen Ylvisåker og sammen har de barna Emma, Mads og Daniel.

Bård Ylvisåker (41) er gift med Maria Lekva og de har barna Sofie, Nora og Jens.

De to er begge multitalenter og jobber som komikere, musikere, artister, programledere og -skapere.

Aktuelle med nytt musikalsk show på TV2 «Ylvis mot Ylvis». I serien konkurrerer brødrene mot hverandre, men sammen med en rekke kjendiser som får testet både sitt improvisatoriske og musikalske talent. Premieredatoen er satt til 16. januar.

– Men deres egne barn får vinne når dere spiller mot dem?

– Nei. Man må ikke jukse og la barna vinne, for da tar det gleden fra dem når de virkelig vinner, mener Vegard.

– Får de ikke mandel i julegrøten heller?

– Litt tilrettelegging har det nå vært opp igjennom, innrømmer begge.

– Hvem er mest hypokonder?

– Jeg går mer til legen, men det er mer kalkulert, tror Vegard.

– Ja! Du er mer man-fluete enn meg, sier en enig lillebror.

– Vi trodde ikke det kom noen

Det er over 20 år siden de to konkurranseglade brødrene hadde sitt gjennombrudd som Ylvis på en scene i Bergen. Etter det har karrierepilen stort sett pekt oppover med det uforglemmelige høydepunktet «What does the Fox say», låten som gjorde Ylvis til internasjonale stjerner. Den offisielle revevideoen er sett over en milliard ganger på YouTube.

Reven er også årsaken til at når brødrene skal hjem etter showinnspilling i Ski, så står det fans utenfor og venter.

– Vi har jo live publikum når vi spiller inn showet, men ...

Bård hvisker:

– Vi trodde ikke det kom noen, siden det er så langt utenfor Oslo.

– Men det kommer faktisk folk fra hele verden, forklarer Vegard, og brødrene forteller om en finsk dame som har sett alle showene, det kommer dansker og noen har til og med flydd helt fra Japan for å se sine idoler.

– Det er så rart, sier yngstebror.

– De er helt annerledes enn norske publikummere. Jeg får litt dårlig samvittighet. De har reist langt, ser et show som bare er på norsk, og så står de utenfor og venter og venter med gaver helt til vi kommer ut. Men det er jo også veldig hyggelig.

– Hvem fikk best karakterer på skolen?

– Jeg tror Bård fikk det. Jeg tror du hadde 4,8 i snitt og jeg hadde 4,5 eller noe sånt. Matten og fysikken dro meg voldsomt ned, sier Vegard.

– Vi gjorde ingenting på skolen, nikker Bård.

– Det er mye på grunn av Bård at jeg ikke gjorde det bedre på skolen. Han og kjæresten satt alltid og så på film og jeg bare – skulle vel egentlig ha lest lekser, meeeen kanskje skal jeg bare se en film først.

Grusomme ti år

Det kan virke som om alt de to brødrene tar i blir til gull, men er det noe de har gjort som de kunne ønske de ikke hadde gjort?

– Ja, det er det sikkert, men da må det være så dårlig at det er skadelig, og det kommer jeg ikke på. Faktisk dveler jeg ikke så mye over ting som gikk galt, for man lærer jo mye av det, mener Bård.

– Vi gjorde to omganger med «Ylvis goes philharmonic» helt i starten av 2000-tallet. Den første ble omtalt som en suksess. Den andre gangen tok vi litt lett på jobben, minnes Vegard. Del to ble nemlig slaktet.

– Men som Bård sier, vi dauet jo ikke av det.

– Ja, vi lærte at sånn går det når vi ikke forbereder oss godt nok. Så la oss aldri gjøre det igjen!

– Var det flaut?

– Det er mye som er flaut å se tilbake på, og derfor ser vi oss heller ikke så mye tilbake. De derre greiene med Trond Viggo ... Grusomt! De første ti årene av vår karriere var bare helt fæle. Men veldig lærerike, oppsummerer Bård.

– Hvem tåler mest alkohol?

– Jeg var nok litt røffere enn Vegard i ungdommen, innrømmer Bård.

– Kanskje fordi jeg hadde lappen. Jeg husker mamma og jeg kjørte innover mot Splinterneset i Volvoen og lette etter deg en morgen. Det har jeg et klart minne om. Var det ikke der dere hadde «Vinmonopolet» deres? ler Vegard.

– Den hjemmelagede kiwi-vinen, flirer lillebror.

Døden på nært hold

De to Ylvis-brødrene har røttene sine i Sogn, men vokste i tillegg opp i Bergen og i Afrika. Årsaken til Afrika-oppholdene, var sivilingeniør-pappa Hans Terjes arbeid for NORAD.

– Maputo i Mosambik husker jeg ikke særlig mye fra, men Angola husker jeg. Jeg har forstått i etterkant at foreldrene våre likte Maputo best, fordi det var Afrika på ordentlig. I Angola bodde vi bak en mur og med basseng og sånt. Men det var jo borgerkrig der og det var der jeg så mitt første døde menneske, forteller Bård.

– Vi var på vei til skolen og det hadde vært flom. Der lå det en fyr med ansiktet ned og fløt. Det var ingen oppstandelse rundt det, ingen som stoppet. Og jeg husker at jeg syntes det var veldig spesielt, nikker han.

– Jeg sto også ved siden av en fyr som ble siktet på med et ladd våpen. Det er også en rar følelse for et norsk barn. Det var ikke traumatiserende på noen måte for meg, men vi fikk nok opp øynene for at det fantes andre ting i verden enn sparkesykler.

Vegard er enig i at det har gitt brødrene en litt videre horisont enn om foreldrene hadde blitt hjemme i Sogndal. Fordi det rett og slett var farlig å gå ut, var de to brødrene «tvunget» til å tilbringe mye tid sammen. Det er noe av årsaken, tror de to, til at de fortsatt 30 år senere er i sync.

– Vi hadde bare tre videokassetter: «Weekend at Bernie’s», Monty Pythons «Life of Brian» og Harald Heide Steens «Gulasj» med ubåtkapteinen, Spantax-flygeren, Tyristsjef Johansen med flere. Og hvis man ser bort fra den første, er de to andre ganske definerende for humoren vår. Hadde det ligget noen andre videokassetter der, ville karrieren kanskje tatt en helt annen retning, sier Bård

– «Dis» for eksempel, himler Vegard.

– Hahaha, da hadde vi kanskje jobbet på regnskap, tror lillebroren.

– Hvem er den smarteste?

– Tradisjonelt sett, Vegard, skulle man kanskje tro, sier Bård.

– Neei, trekker storebroren på det.

– Men jeg scoret høyere enn ham på IQ-test, sier lillebror.

Gleder seg til å bli bestefar

Når det gjelder hvem som ble pappa først, er konkurransen avgjort for lenge siden. Bård ble pappa som 19-åring.

– Ja, den vant eller tapte jeg, sier Bård tørt.

– Den er veldig sur, flirer Vegard.

– Du kan si at mine barn har blitt veldig godt oppdratt i prevensjon. Da jeg var like gammel som min datter er nå, så hadde jeg en treåring.

Og storebroren fulgte etter ikke så lenge etter. I dag har Ylvis-brødrene tre barn hver fra 22 til 9 år.

– Men jeg gleder meg til å bli bestefar, sier Bård og storebror nikker enig.

– For da kan man fjerne hele oppdragelseselementet. Du trenger ikke lære dem at de må rydde opp etter seg selv, og dermed slipper du alt det maset og gnaget som man må ta med egne barn. Og så kan man levere dem tilbake til foreldrene etterpå, forklarer Bård.

– Er det et press dere nå har begynt å legge på de eldste barna?

– Nei, på ingen måte, sier Vegard.

– Og, jeg er ikke klar ennå! poengterer Bård og Vegard legger til:

– Om 20 år, kanskje?

– Hvem er den beste faren?

– Haha. Det er vanskelig å si. Vegards barn får mer luft enn mine, for han er mye bedre på å ta med ungene på telttur og sånt. Jeg synes det er så kjedelig, innrømmer Bård.

– Han tar sine med på kino, gliser Vegard, utropt til «Norges tøffeste kjendis 2022» etter å ha vunnet 71 grader nord.

Vemodig

– Jeg har ikke vært så flink til å ta ungene med på ting bestandig. Men jeg liker bedre større barn enn små. Og jo større de blir, jo bedre liker jeg dem. Og nå er de jo voksne og jeg kan snakke i telefonen med dem. Det synes jeg er supert. Og at jeg slipper å sitte på huk lenger. Vegard kan fortsatt leke med bøtte og spade på stranden, sier Bård.

– Ja, jo, det kan jeg. Men det er jo deilig at det er en litt utvikling i hva barna er opptatt av også. Yngstemannen min er 9 år og jeg merker at småbarnstingene forsvinner. Og jeg er ikke veldig melankolsk og sippete på det, men jeg tenker på det hvis jeg må bære ham inn i sin egen seng: Kanskje er dette en av de siste gangene jeg gjør dette, reflekterer Vegard.

– Og det er litt trist når man ser på gamle bilder av barna sine. De menneskene de var finnes jo ikke lenger. Fire år gamle Jens er borte. Det kan man jo bli litt vemodig av.

– Hvem er mest opptatt av håret?

– Jeg er opptatt av hår, fordi jeg har vanskelig hår, tror jeg, sier Vegard. 

– Det deiligste er å være skallet. Jeg gleder meg til jeg mister håret, mener Bård.

– Nå har jeg knekt kraniet

Håret kan ha vært med å redde Vegard, som i sommer fikk en stein i hodet. Det kunne ha gått riktig ille.

– Jeg gjorde en dum ting, jeg prøvde å løsne en rot og jeg visste ikke at det lå en stein der som kunne falle rett ned.

Sammen med en kompis var han på telttur i sommer, og om morgenen våkner Vegard først og vil fyre opp et bål.

– Alt ble hvitt etter at jeg fikk steinen i hodet. Og jeg tenkte: Nå har jeg knekt kraniet. Hvis jeg hadde besvimt og blitt liggende der, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Kompisen min lå jo fortsatt og sov.

– Det hørtes ganske dramatisk ut?

– Ja, det var farlig, eller borderline farlig i alle fall. Jeg har arr over hele her, sier han og peker mot krøllene.

– Noe som for så vidt er tøft, det, mener lillebror.

– Men tenk om steinen hadde vært litt større, hvis det frie fallet hadde vært en meter lenger eller hvis jeg ikke hadde hatt lue på meg ... På grunn av luen slapp jeg å sy. Det ble et åpent sår som de kunne lime sammen og jeg gikk med lim oppi der en måned etterpå.

Men the show must go on – og etter at han hadde fått limt hodet, dro Vegard rett på konsert.

– Vi spilte masse partylåter hvor det var masse hopping og jeg kjente, neeeiii. Det kunne jeg ikke gjøre.

– Ganske gøy konsert, det der, nikker lillebror.

– Hvem er den rikeste?

– Det tror jeg er Vegard. Eller jeg tror i alle fall han kommer til å daue med mer penger enn meg, for jeg liker bedre å bruke penger enn han gjør, sier Bård.

– Det har jeg aldri gjort

Brødrene har turnert store deler av verden i en bransje som er kjent for både mye alkohol og narkotika. Har de noen gang vært fristet?

– Det er nok ingen av oss som var, eller er på, det kjøret der, forteller Bård.

– Jeg er mer bekymret for å virke for straight enn noe annet. Men det er veldig kjekt å kunne si til ungene med hevet hode: «Ikke prøv dop! Det har jeg aldri gjort – det er ikke nødvendig.»

– Det er det nok ikke alle foreldre som kan si ...

– Da må man bare lyve! sier Bård bestemt.

– Og vi sa: Alkohol. Vodka. Hahaha. Vi hørtes ut som to predikanter, ler Vegard.

– Men man trenger jo slett ikke være i underholdningsbransjen i dag for å komme i kontakt med hvitt pulver, poengterer Bård.

– Tenker veldig likt

De to har jobbet sammen i 20 år. Noe de synes har vært lite utfordrende, for de jobber jo også sammen med flere andre.

– Fordelen med å jobbe sammen er at vi tenker veldig likt og derfor kan hoppe over mye snakk, som man må ha med andre. Men det er klart, man kan ikke velge vekk familie, så man må få det til å funke. Du kan ikke bare tenke for en idiot. Han gidder jeg ikke jobbe med mer, forklarer Vegard.

– Vi gjør lite sammen privat. Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene. Vi jobber jo sammen hele tiden, så det ville vært litt rart om vi skulle vært sammen privat også, mener Bård.

– Det er psykopater! utbryter Vegard og lillebror er enig.

– Nei, det skjønner ikke jeg heller at noen kan.

Publisert: 19.11.23 kl. 13:08 Oppdatert: 19.11.23 kl. 16:40

source: VG https://tinyurl.com/xyjyn8w3

[anjelicawrites]

Rules: pick a song for each letter of your URL and tag that many people

Thank you @hoosbandewan for the tag!!!

Anjelica, Anathema

Nuvole Bianche, Ludovico Einaudi

Je So' Pazz, Pino Daniele

Eppure Sentire, Elisa

La Donna Cannone, Francesco De Gregori

Il Mare d'Inverno, Loredana Bertè

Caro Amico Ti Scrivo, Lucio Dalla

Addio, Francesco Guccini

Wild Session, Goblin

Rimmel, Francesco De Gregori

Il Cielo In Una Stanza, Gino Paoli

The Loneliest, Måneskin

Engel, Rammstein

Sette Note In Nero main theme, Vince Tempera

Absolutely zero pressure tags: @exitpursuedbyavulcan, @aegonx, @arcielee, @fan-goddess, @asa-do-your-thing, @4yvle1, @the-wonderland-madnesss, @liv-cole, @valeskafics, @barbieaemond

[libero-de-mente]

- Papà io esco, sono arrivati i miei amici a prendermi.

- Va bene Daniele buon div... ma come diavolo sei vestito?

Davanti a me ho la copia bianca e "roscia" di Will Smith nel film Man In Black. Daniele indossa un completo nero con cravatta nera e camicia bianca. Capelli ingellati e pettinati all'indietro e per finire occhiali da sole.

- Andiamo al cinema padreH!

- Ma così vestito, con questo caldo, con l'afa, con... con... confesso che non capisco.

- Andiamo a vedere Barbie il film e abbiamo deciso di andarci vestiti così - mi spiega mentre sorride a sessantaquattro denti.

Vado alla finestra e guardo in strada, sono tre ad aspettarlo e tutti con completo nero e camicia bianca. Capelli impomatati stile anni cinquanta con sorrisi e sghignazzi a profusione.

Così mi ritrovo a guardare sconsolato mio figlio che in auto con i suoi amici parte per la goliardica impresa, guardandoli meglio anziché i Man In Black mi sembrano Le Iene di Quentin Tarantino.

Probabilmente da padre ho sottovalutato la voglia di ridere e scherzare di mio figlio, dei ragazzi d'oggi, dimenticando che anche io da giovane combinavo guai o facevo delle immani cazzate.

Come quella volta che a bordo della FIAT 500 di mia madre, mi riferisco a una FIAT 500 degli anni '60, feci salire sei miei amici. Ci incastrammo l'uno con l'altro utilizzando l'apertura della capote per far uscire qualche testa o gamba, eravamo in sette a bordo di un'auto che poteva ospitare al massimo due passeggeri comodi davanti e due semi comodi e semi sofferenti dietro.

Facemmo circa trecento metri, poi il fondo dell'auto cedette e mi ritrovai con il sedere sull'asfalto.

Mi ricordo ancora oggi il volto di mio padre che scuoteva la testa, tra l'incredulità e la rassegnazione che suo figlio fosse un perfetto idiota, mentre aiutava il carro attrezzi a recuperare l'auto.

Del resto che io avessi aspettative alte dal mio primogenito in fondo dovevo sospettarlo. Come quella volta che ancora neonato e in fase di lallazione, emise dei suoni tipo "Nghe oo bobo ebeo eijo", che io naturalmente interpretai il suo lalluziare come se avesse detto "acido desossiribonucleico". Dio un genio! Forse guardo troppo i programmi di Alberto Angela.

Devo essere più tollerante, comprendere che il diritto alla felicità dovrebbe esistere per tutti, così come il tempo delle sciocchezze.

Di diventare troppo serio in realtà, riflettendoci su ora, non glielo auguro proprio. Del resto io quando sono alla cassa di un fast food esigo il giocattolo in omaggio con il menù, non importa quanti anni ho o se lo voglio per i miei figli. Io lo voglio e basta!

In effetti un mondo di figli premio Nobel sarebbe un mondo triste, servono anche quelli che amano ridere, scherzare e rispettando il prossimo fare anche qualche scemenza. Quelli che si fermano a un chiosco in piena notte per farsi un panino, quelli che hanno il cuore a mille quando provano nuove emozioni, esperienze di vita. Quelli che con una risata ti riempono una casa di calore.

Del resto anche io da ragazzino ero intelligente ma non mi applicavo, magari un giorno comincerò ad applicarmi. Senza fretta, ho più tempo che vita.

[brookstonalmanac]

Holidays 6.7

Holidays

Anniversary of the Memorandum of the Slovak Nation (Slovakia)

Battle of Arica Day (Chile)

Beatles Day

Betamax Day

Croatian Diplomacy Day (Croatia)

Daniel Boone Day (Kentucky)

Dunmow Flitch Day

Father’s Day (Lithuania; Switzerland)

Festival of All Possible Worlds

Financial and Economic Sector Workers Day (Kyrgyzt=stan)

Flag Day (Peru)

Fleur-de-Lis Day

International Supply Chain Specialists Day

International Tourettes Awareness Day

Journalist Day (Argentina)

June Bug Day

Kataklysmos (Flood Festival; Cypress)

Land O’Lakes Day

Liberation Day (Norway)

Lime Tree Day (French Republic)

Love Island Day (UK)

Mother’s Day (France; French Antilles)

National Alexandra Day

National Arc Flash Awareness Day (UK)

National Benjamin Day

National Blepharoplasty Day

National CAPHPACH Day (a.k.a. National Citizens Against Police Harassment Police Against Citizen Harassment Day)

National Elias Day

National Goonies Day

National Journalist Day (Argentina)

National Military Working Dog Day (Australia)

National Oklahoma Day

National RV Day

Prince Day

Prince Joachim Day (Denmark)

Sette Giugno (Malta)

Shirone Takogassen (Kite Fighting Festival; Japan)

Sir Randol Fawkes Day (a.k.a.Labour Day; Bahamas)

607 Day

Trial Technology Day

Union Dissolution Day (Norway)

VCR Day

Vivien Kellems Memorial Day

World Caring Day

World Day for the Sanctification of Priests

World Day of Birth Rights

World Hemochromatosis Day

World LPG Day

World Swift Day

Write to Your Father Day

Food & Drink Celebrations

Bartender Day

National Chocolate Ice Cream Day

World Food Safety Day

World Poha Day

Independence & Related Days

Anniversary of the Memorandum of the Slovak Nation (Slovakia)

Erephisian Technocracy (f.k.a. Orbis; Declared; 2005) [unrecognized]

Norway (from Sweden, 1905)

Parliament Day (Northern Ireland)

Temotu Province Day (Solomon Islands)

1st Friday in June

Action Mesothelioma Day (UK) [1st Friday]

Clean Air Day (Canada) [1st Friday]

European Dental Technicians Day [1st Friday]

Flashback Friday [Every Friday]

Fry Day (Pastafarian; Fritism) [Every Friday]

Horseradish Weekend begins [1st Friday]

Hospitals Against Violence Day [1st Friday]

Hug an Atheist Day [1st Friday]

International Socks4Docs Day [1st Friday]

National Banana Split Weekend (Begins 1st Friday]

National Day Against Gun Violence (Canada) [1st Friday]

National Donut Day (a.k.a. National Doughnut Day) [1st Friday]

National Fish & Chip Day (UK) [1st Friday]

National Gun Violence Awareness Day [1st Friday]

National Lemonade Days begin [1st Friday]

National Wear a Jockstrap to Work Day [1st Friday]

Salvation Army Day [1st Friday]

Senior Race Day (Isle of Man) [1st Friday]

Weekly Holidays beginning June 7 (1st Full Week)

Shampoo Week (thru 6.13)

Superman Week (thru 6.9)

Wear Orange Days [thru 6.8]

Festivals Beginning June 7, 2024

Action in Jackson (Jackson, Wisconsin) [thru 6.8]

Bloodroot Ramble (Healdsburg, California) [thru 6.8]

Cajun Heritage Festival (Larose, Louisiana) [thru 6.9]

Capital Jazz Fest (Columbia, Maryland) [thru 6.9]

Children KinoFest (Kyiv, Ukraine) [thru 6.16]

Fan Expo Dallas (Dallas, Texas) [thru 6.9]

Farmington Strawberry Festival (Farmington, Iowa) [thru 6.9]

Flemington Opa Festival (Flemington, New Jersey) [thru 6.9]

Fredericksburg Craft Beer Festival (Fredericksburg, Texas) [thru 6.8]

A German Sommerfest (Lancaster, Texas) [thru 6.8]

Gheens Bon Mange' Festival (Gheens, Louisiana) [thru 6.9]

The Great New York State Food & Wine Festival (Clayton, New York) [thru 6.9]

Greek Festival (Randolph, New Jersey) [thru 6.9]

Grove City Strawberry Days (Grove City, Pennsylvania) [thru 6.9]

Guadalajara International Film Festival (Guadalajara, Mexico) [thru 6.15]

Hartford Taste (Hartford, Connecticut) [thru 6.8]

Huntington Trails Beer and Wine Festival (Huntington, Indiana)

International Documentary Film Festival Artdocfest (Tbilisi, Georgia) [thru 6.9]

International Horseradish Festival (Collinsville, Illinois) [thru 6.8]

Lander Brew Fest (Lander, Wyoming) [thru 6.8]

Lincoln Square Greek Fest (Chicago, Illinois) [thru 6.9]

Norfolk Harborfest (Norfolk, Virginia) [thru 6.9]

Orange Warsaw Festival (Warsaw, Poland) [thru 6.8]

Pork Rind Heritage Festival (Harrod, Ohio) [thru 6.8]

Rhubarb Fest (Aledo, Illinois) [thru 6.8]

Rock am Ring (Nürburg, Germany) [thru 6.9]

Rosedale Strawberry Festival (Rosedale, Indiana) [thru 6.9]

South Dakota BBQ Championships (Huron, South Dakota) [thru 6.8]

Strawberry Festival (Forestville, New York) [thru 6.9]

Strawberry Festival (Hartford, Michigan) [thru 6.8]

Strawberry Festival (Mystic, Connecticut) [thru 6.8]

Sundance Solstice Festival (Anchorage, Alaska) [thru 6.9]

Taste of Charlotte (Charlotte, North Carolina) [thru 6.9]

Taste of Muskegon (Muskegon, Michigan) [thru 6.8]

Taste of Syracuse (Syracuse, New York) [thru 6.8]

Up North Beerfest (Eagle River, Wisconsin) [thru 6.8]

Walleye Weekend (Fond du Lac, Wisconsin) [thru 6.9]

WHITE SQUARE International Advertising and Marketing Festival (Minsk, Belarus)

Wimborne Minster Folk Festival (Wimborne Minster, United Kingdom) [thru 6.9]

Feast Days

Amazing Mumford (Muppetism)

Antonio Maria Gianelli (Christian; Saint)

Antony of Gianelli (Christian; Saint)

Captain Jack Sparrow Impersonation Day (Pastafarian)

Charles Rennie Mackintosh (Artology)

Chief Seattle (Lutheran Church)

Colmán of Dromore (Christian; Saint)

Commemoration Day of St John the Forerunner (Armenian Apostolic Church)

Damien Hirst (Artology)

Edtors’ Day (Church of the SubGenius)

Flowers Day (Starza Pagan Book of Days)

Gottschalk (a.k.a. Godeschalc, Prince of the Western Vandals; Christian; Martyr)

Gwendolyn Brooks (Writerism)

Judgment Day (Leaping Songs; Shamanism)

Landulf of Yariglia (Asti; Christian; Saint)

Lanfranc (Positivist; Saint)

Louise Erdrich (Writerism)

Ludi Piscatorii (Ancient Rome)

Meriadoc (Christian; Saint)

Meriasek (Christian; Saint)

Paul I of Constantinople (Christian; Saint)

Paul Gauguin (Artology)

Robert of Newminster (Christian; Saint)

Marie-Thérèse de Soubiran La Louvière (Christian; Blessed)

Pioneers of the Episcopal Anglican Church of Brazil (Episcopal Church (USA))

Smilin’ Ed (Muppetism)

Vestalia begins (until 15th; Old Roman festival to Vesta, goddess of the hearth, home & family)

Vulfagius (a.k.a. Wulphy; Christian; Saint)

Willibald (Christian; Saint)

Christian Liturgical Holidays

Sacred Heart Day [Friday after 2nd Sunday after Pentecost; 68 days after Easter] a.k.a. ... 

Divine Compassion of Christ (Anglican Franciscans)

Feast of the Sacred Heart (Roman Catholic)

Sagrado Corazon (Colombia)

Solemnity of the Most Sacred Heart of Jesus (f.k.a.)

Lucky & Unlucky Days

Butsumetsu (仏滅 Japan) [Unlucky all day.]

Perilous Day (13th Century England) [19 of 32]

Umu Limnu (Evil Day; Babylonian Calendar; 26 of 60)

Premieres

Alexander’s Ragtime Band, recorded by Arthur Collins & Byron G. Harlan (Song; 1911)

Captain Fantastic and the Brown First Cowboy, by Elton John (Album; 1975)

City Slickers (Film; 1991)

Cloak & Dagger (TV Series; 2018)

Dark Phoenix (Film; 2019)

The Day of the Jackal, by Frederick Forsyth (Novel; 1971)

Dance of the Weed (MGM Cartoon; 1941)

Dinky Finds a Home (Terrytoons Cartoon; 1946)

Divine Secrets of the Ya-Ya Sisterhood (Film; 2002)

Don’t Tell Mom the Babysitter’s Dead (Film; 1991)

El Dorado (Film; 1967)

Face/Off (Film; 1997)

Feedin’ the Kiddie (Tom & Jerry Cartoon; 1957)

Fields of Gold, by Sting (Song; 1993)

Ghostbustrs (Film; 1984)

The Goonies (Film; 1985)

Grease (Broadway Musical; 1972)

Green Lantern: Emerald Knights (WB Animated Film; 2011)

The Hasty Hare (WB LT Cartoon; 1952)

The Heat of the Day, by Elizabeth Bowen (Novel; 1948)

High School Confidential (Film; 1958)

The Honourable Schoolboy, by John le Carré (Novel; 1977)

Horse’s Mouth, by Joyce Cary (Novel; 1950)

I Am Mother (Film; 2019)

The Johnny Cash Show (TV Series; 1969)

Jungle Fever (Film; 1991)

Kim Possible (Animated TV Series; 2002)

Mr. Fore by Fore (Phantasies Cartoon; 1944)

Mr. Money Gags (Noveltoons Cartoon; 1957)

The Mummy (Film; 1999)

Old McDonald Had a Farm (Noveltoons Cartoon; 1946)

The Old Rugged Cross, by George Bennard (Christian Hymn; 1913)

Peep in the Deep (Fleischer/Famous Popeye Cartoon; 1946)

Perfect (Film; 1985)

Peter Grimes, by Benjamin Britten (Opera; 1945)

Post, by Björk (Album; 1995)

The Producers (Film; 2002)

Purple, by Stone Temple Pilots (Album; 1994)

Rabbit Stew and Rabbits Too! (WB LT Cartoon; 1969)

The Rock (Film; 1996)

Salmon Loafer (Chilly Willy Cartoon; 1963)

A Satire of the Three Estates, by David Lyndsay (Play; 1552)

The Secret Life of Pets 2 (Animated Film; 2019)

The Seven Deadly Sins of the Bourgeoisie, by Kurt Weill and Bertolt Brecht (Ballet; 1933)

Simple Man, by Crosby, Stills, Nash & Young (Song; 1970)

Squatter’s Rights (Disney Cartoon; 1946)

Vincent, recorded by Don McLean (Song; 1971)

What—No Spinach? (Fleischer Popeye Cartoon; 1936)

The Wily Weasel (Oswald the Lucky Rabbit Cartoon; 1937)

Wimmin is a Myskery (Fleischer Popeye Cartoon; 1940)

The Wise Little Hen (Silly Symphony Cartoon; 1934)

X-Men: Dark Phoenix (Film; 2019)

Today’s Name Days

Anita, Eoban, Gottlieb, Robert (Austria)

Valeri, Valeria (Bulgaria)

Antun, Radoslav, Robert (Croatia)

Iveta (Czech Republic)

Jeremias (Denmark)

Robert, Robi (Estonia)

Robert, Robin, Roope, Suvi (Finland)

Gilbert (France)

Anita, Gottlieb, Raimund, Robert (Germany)

Panagis, Sebastian, Zinais (Greece)

Róbert (Hungary)

Geremia, Landolfo, Roberto, Sabiniano (Italy)

Arnis, Gaida, Gijs (Latvia)

Lukrecija, Radvydė, Ratautas, Robertas (Lithuania)

Robert, Robin (Norway)

Antoni, Ciechomir, Jarosław, Lukrecja, Paweł, Robert, Roberta, Wiesław, Wisław (Poland)

Teodot (România)

Róbert (Slovakia)

Isaac, Roberto (Spain)

Robert, Robin (Sweden)

Theodot (Ukraine)

Keenan, Melody, Nidia, Nydia, Nylene, Whitney (USA)

Today is Also…

Day of Year: Day 159 of 2024; 207 days remaining in the year

ISO: Day 5 of week 23 of 2024

Celtic Tree Calendar: Huath (Hawthorn) [Day 27 of 28]

Chinese: Month 5 (Geng-Wu), Day 2 (Ren-Yin)

Chinese Year of the: Dragon 4722 (until January 29, 2025) [Wu-Chen]

Hebrew: 1 Sivan 5784

Islamic: 30 Dhu al-Qada 1445

J Cal: 9 Blue; Twosday [9 of 30]

Julian: 25 May 2024

Moon: 2%: Waxing Crescent

Positivist: 18 St. Paul (6th Month) [Lanfranc]

Runic Half Month: Odal (Home, Possession) [Day 14 of 15]

Season: Spring (Day 81 of 92)

Week: 1st Full Week of June

Zodiac: Gemini (Day 18 of 31)

Calendar Changes

Sīwān (a.k.a. Sivan, Siwan or Simanu) [סִיוָן / סיוון‎] (Hebrew Calendar) [Month 3 of 12]

[merv606]

The fandom mostly likes to think of Daniel and Terry as Catholic. But are Ralph and Thomas Catholic in real life?? I mean the headcanon has to come from somewhere right?? Or are they just stereotyping them because they’re of Italian and Irish descent 🤣 🤣

Ralph definitely is - he’s spoken (think is was on Live with Kelly and Mark 🤔 ) of the seven fishes on Christmas Eve that his family does which Google tells me is:

The Feast of the Seven Fishes, or “Festa dei Sette Pesci”, is a Christmas Eve tradition in many Italian households. Most popular in Southern Italy and in Italian-American homes, this Christmas Eve feast stems from Catholics abstaining from meat in commemoration of waiting for the birth of baby Jesus.

As for Thomas it’s probably assumed due to the Irish roots but he did go to a catholic high school: South Catholic High School in Hartford.

As per IMDB he also attended a catholic college:

He attended the College of the Holy Cross in Worcester, Massachusetts.

[fuckyeah-jessicabiel]

Jessica Biel for Details Magazine, September 2002

JENNY GAGE AND TOM BETTERTON : When shooting all-American beauty Jessica Biel (page 256), husband-and- wife team Tom Betterton and Jenny Gage wanted to keep things real. "At this point in her career, it seems like everyone wants to sex her up," says Betterton. "But her beauty is very nat- ural." The couple has shot for W, among other magazines, and has a video instal- lation opening at the Luhring Augustine Gallery in New York this month.

"If you don't sign my ass, I'm gonna have to do fifteen shots of Jack Daniel's." Rarely in the course of a lifetime does an individual get a clear opportunity to directly affect the destiny of a complete stranger. For Jessica Biel, the chance to prevent a tragic death—or at least a long, ugly night of toilet hugging-came at 4 A.M. during pledge week of her freshman year at Tufts University.

Emboldened by copious amounts of liquor (and no doubt a few keg stands), a staggering pack of frat boys descended on Biel's dorm room with a mission- to get her to scrawl her name on a pledge's butt. Despite the obscene hour, Biel shook off her initial shock and took Sharpie in hand.

"The poor guy just drops trou and bends over right in front of me," Biel says, trying her best not to blush. "So I reached out and scribbled some illegible thing, and then they took off. You know, I hope they were serious, because I felt really bad. Fifteen shots of Jack? That could kill somebody."

While it's possible that her squeaky-clean work on the WB dramedy 7th Heaven brought her to the attention of Tufts' homy mob of chronic masturbators, more likely it was her ill-fated brush with kiddie-porn infamy when she was 17. Biel sus- pected that her Heaven-sent image had kept her from landing the meaty role in American Beauty that went to Thora Birch. So, at a magazine shoot, she had Frank W. Ockenfels 3 take pictures of her sprawled out in nothing but high heels and a thong. As if the photos weren't saucy enough, the article painted her as a foul- mouthed Lolita trying to bait Aaron Spelling into booting her off the show so she could pursue a proper big-screen career.

Part One of the equation worked like a charm: Soon after the story hit news- stands in March 2000, her character was packed off to do some soul-searching, and returns in just a handful of episodes. But the movie-star part? Well, let's

just say that the resounding thud of her first post-pinup role-Summer Catch- made her realize that there are worse fates than an eternity in Heaven.

"Yes, the pictures were supposed to be a little more mature and sexy than what I'd done before, but it went further than what I expected or wanted it to, she says. "Looking back, I would've made a different choice. I learned a shitload from the experience and grew a lot—but I wouldn't do it again.”

The year at Tufts helped bring her back to earth; tiny Medford, Massachu setts, was the perfect place to plot her next move. "I was pretty depressed, but most of all I was angry that I put myself in that situation," she says. "I never wanted to get off 7th Heaven. I just wanted to go to college."

She'll return to Tufts this fall, but not before giving the movies another shot In October she'll star alongside James Van Der Beek, Shannyn Sossamon, and Kip Pardue in The Rules of Attraction. Based on the Bret Easton Ellis novel, it'sa satiric look at a sexual triangle among friends at a New England liberal-arts col lege. Biel passed on a nude scene, but still manages to play against type-jus like she's always wanted.

"What's most impressive about Jess is that she's really brave when the camera rolls," says Van Der Beek. "There was this one scene where she had to break down and cry, and she nailed it on the first take. She absolutely grabbed the scene by the balls. The girl knows her shit."

Biel admits that returning to the cineplex after her public comeuppance is bit nerve-racking, but she's ready to put the controversy behind her. "You do crazy things when you're 17, and I've changed a lot since then," the 20-year-old says with a smile. "I'm finally ready to show people that there is very different side of me."

The woman in Bungalow 27 at the Topanga Ranch Motel is getting nervous. So is the dandered militia of meowing cats pouring from every loose shingle of her beachfront cottage. She emerges from behind her rusting screen door, kitty tucked under one arm, and steps over an assortment of food-encrusted dishes to size up Biel.

"This isn't a party, is it?" she demands.

Biel names the approaching stranger Cat Woman under her breath, then charms her into submission. "Yes, ma'am," she says, managing to sound more sweet than smarmy. "The frat boys are on their way." Curiosity quenched, the Cat Woman herds her feline conga line back into the house and retreats.

Looking like a SoCal queen with her low-slung jeans and flip-flops, Biel has and arrived at this Pacific-coast hideaway to step in front of a photographer's lens once again. This time around, she'll prove she can turn it on without taking it off. After she wraps up here, she'll hop a plane for Austin to begin filming the just remake of seventies trash classic The Texas Chainsaw Massacre. A horror junkie,

Biel snagged the role by auditioning for producer Michael Bay himself, and she's obviously ecstatic about reimagining Leatherface's sordid tale.

She coils up on the bed of the cramped motel room and rocks back and forth as she excitedly describes one of the scenes.

"I jump out a window and gash my knee, but I'm still running," she explains, eyes wide. "I'm in these semi-stiletto clogs and I trip and twist my ankle. So now I'm bleeding and I've got a busted ankle. But I'm not the typical horror-movie wuss girl-not at all. I get right back up on my feet and keep on running." Falling down and getting back up again? It's something Biel has become pretty damn good at. Leatherface had better watch out.■

[susieporta]

Ci sono persone che ci restano nella testa e continuano a venirci in mente anche se le abbiamo incontrate una sola volta. A fare la differenza è una frase o un’immagine che si impiglia nei nostri pensieri. L’immagine che non ho dimenticato è quella di una ragazzina infelice e irrequieta che passa le sue giornate seduta nel corridoio della #scuola a guardare dalla finestra. Gli insegnanti la mandano regolarmente fuori dalla classe perché non segue e disturba. Nessuno di quelli che passano si cura di lei, che si sente incompresa e invisibile. Fino ad un incontro fortuito.

Danielle è nata in Camerun ed è arrivata in Italia all'età di sette anni insieme a suo fratello gemello Ivan. La mamma, per sottrarli ad una faida familiare, li aveva affidati a uno zio che viveva vicino a Pavia. I due bambini cominciano una nuova vita, ma quando hanno nove anni lo zio muore all’improvviso e il loro equilibrio si spezza di nuovo: i servizi sociali li dividono e mandano lei dalle suore e lui dai preti. Tutto va in pezzi.

Danielle si riempie di dolore ed è sempre arrabbiata: la bambina che faceva da mamma a suo fratello diventa intrattabile. Comincia la scuola media e i voti non sono mai sopra il 4: «Nessuno si preoccupava della mia situazione, così io stavo seduta fuori dalla classe e quello era il modo in cui passavo le mie giornate».

Oggi Danielle, che ha 26 anni e di cognome si chiama Madam, racconta tutto con il sorriso, con grande calma e pace. Se ci riesce è grazie a quell’incontro con il professore di ginnastica, Giampiero Gandini.

«Mi disse: “Perché invece di stare lì seduta non vieni a provare a lanciare il peso?". Siamo andati in giardino, ho iniziato a lanciare e ho visto lo stupore nella sua espressione». Da quel momento Danielle inizia ad allenarsi tutti i giorni.

Poche settimane dopo la iscrive alla prima #gara, tra le scuole della provincia di Pavia: «L’ho vinta e ho adorato il senso della vittoria. I miei compagni, che fino a quel momento non mi avevano mai calcolata, cominciano a farmi i complimenti e a voler essere miei amici».

L’idea di non essere più invisibile e di avere un valore contamina ogni aspetto della sua vita: «Mi sono detta: perché non provo a trasferire questi valori che sto imparando, grazie allo #sport, anche nella scuola? E così è stato».

Il viaggio di Danielle la porta sempre più in alto, fino a vincere cinque campionati italiani nelle sue categorie di età e a raccogliere 25 medaglie. Poi si qualifica per i #mondiali, per scoprire, però, che non può partecipare, perché non è italiana e la maglia azzurra non la può indossare: «Rappresentare l'Italia, il posto che mi ha accolta, era un po’ come ringraziare tutte le persone che mi hanno aiutato».

Diventata maggiorenne non può più stare dalle suore, loro le trovano un posto dove abitare ma deve mantenersi, così fa la babysitter e la sera le consegne delle pizze con la bicicletta.

Non si scoraggia e dopo 17 anni in Italia riesce a diventare cittadina e nello stesso momento a laurearsi in Scienze della Comunicazione.

📬 Racconto la storia completa di Danielle nella mia ultima #newsletter #altrestorie, ci si iscrive con un click su mariocalabresi.com. La sua voce è invece protagonista della nuova puntata del mio #podcast Altre/Storie, la potete ascoltare qui: 🎧 https://open.spotify.com/episode/5EWqec08xO7VK7iUIyGuRR

Buona lettura e buon ascolto.

Mario Calabresi

[niemernuet]

let’s also go with;

3 - justin, daniel anddddd… daniele 😁

That one is a bit more difficult. 😭

Fuck: Daniel. According to that one interview he's practicaly a virgin again so he will be particularly motivated.

Take a bullet for: Daniele bc nobody else ever did and my poor little meow meow fought so hard for his place in the sun 💕

Murder: Justin, but only after I fucked Daniel bc he would most certainly kill me to avenge his boyfriend.

[f1-birb]

Lando has remained friends with pretty much every proper teammate he's ever had since he started racing. I say "proper teammate" meaning ones he had for more than one race. His best friends are his RFK karting teammates - most of them are still bffs now, Max F, Tom B, Kodric, Ollie, Jehan D & they're also all still friends with Enaam Ahmed. The only exception is Ticktum but that's probably because Ticktum turned out to be a dick lol. He's still close friends with Sasha. Has remained friends or at the very least on friendly terms with Colton Herta, Ferdinand Hapsburg, Sergio Sette-Câmara, Jake Dennis & Devlin De Francesco. We know he's still great friends with Carlos. He's ended up with a great relationship with Daniel & even if they don't end up staying close I'm sure they'll still remain friendly. The man knows how to have & maintain great teammate relationships. As a side note this is why it makes me laugh when people are already saying he & Oscar won't like each other. Unlike many F1 drivers, both of them have great track records of getting on well with their teammates and retaining them as friends afterwards.

Martin Kodric is the old karting buddy I was talking about. There's a post somewhere and he was asked about people like Lando, and even George was mentioned, and that's where he said Lando was always a bit of an odd one, but never in a mean way just seemed careful about who he was friends with

Lando and Sacha are so ✨ together, it was so sweet seeing them in Japan (and let's be honest they survived living together at like 17/18, that's friendship right there)

It drives me insane seeing how people try to make out that like the whole of the grid don't like him. It's like they're watching a completely different world because pretty much every interaction I see of him with others on the grid, even those you wouldn't really expect, is positive. Yes there's been blips (specifically thinking of one tall bastard) where things got said and twisted and feelings felt snubbed, but even that got smoothed over pretty quick

I've already said I don't really know much about Oscar, though I'm using this break to try and watch more of him, but they actually seem pretty similar and I hope they become the sarcastic shits of the grid because that would be funny

[witheringscreations]

AxA 2022 Recolored in Academia and AMPified

24 add-on swatches in @academiapalettes Historian Palette

24 add-on swatches in academiapalettes Scientist Palette

40 add-on swatches in omicient's A Moot Point Palette

20 add-on swatches in omicient's AMPlified Palette

Not recolored: Brittany Jersey, Derek Jersey(Both), Darius Jeans(Both), Macey Jeans(Both), Mindy Shorts(Both), Sett Shorts(Both), Sydney Skirt(Both)

Main is not recolored, but Acc. Top is recolored: Danielle Jacket and Jason Jacket

Mesh is not included and can be found here

Only available on SFS bc it's just.... a lot to put on patreon

All credit goes to @aharris00britney and @ayoshi for this cute set!

Download: SFS - Academia / AMPified / Both - doesn't have an overall zip file bc it's too big

@maxismatchccworld @mmoutfitters @everything-amp

[gregor-samsung]

“ Gli estoni, i lettoni e i lituani ricordano la brutalità con cui i sovietici, dopo la firma del patto tedesco-sovietico dell'agosto 1939, s’impadronirono del loro territorio, imposero nuove istituzioni, collettivizzarono la terra, spensero il dissenso, stroncarono qualsiasi forma di resistenza, trasferirono al di là degli Urali una parte della popolazione e cercarono di russificare i tre Paesi con l’arrivo di una importante immigrazione sovietica. I russi invece ricordano che la Lituania, dopo l’invasione tedesca dell'Urss nel giugno 1941, divenne un satellite tedesco, che i lituani, come avrebbe detto Daniel Goldhagen, furono nella caccia agli ebrei (erano circa 220.000) «i volenterosi carnefici di Hitler», che i loro corpi militari combatterono a fianco della Wehrmacht contro l’Armata Rossa; che gli estoni seguirono, anche se su scala minore, una stessa politica. Quello che ha maggiormente colpito nel corso degli ultimi vent’anni è stata, se mai, la prudenza di cui Mosca ha dato prova nei casi in cui i cittadini russi del Baltico erano trattati come un corpo estraneo a cui occorreva fare capire, con una certa durezza, che i padroni erano cambiati. A Mosca sembrarono rendersi conto che certi atteggiamenti anti-russi, là dove lo stalinismo era stato particolarmente tirannico, rientravano nell'ordine delle cose e dovevano essere pazientemente accettati. Non era difficile immaginare invece che le reazioni di Mosca sarebbero state molto diverse il giorno in cui il problema da affrontare fosse stato quello delle comunità russe in Crimea e nell'Ucraina orientale. Alcuni Paesi europei (quelli che volevano annettere l’Ucraina alla Nato) sembrano avere trattato la questione con superficiale leggerezza. Avrebbero dovuto chiedersi anzitutto se all'organizzazione militare dei Paesi atlantici convenisse avere fra i soci del club un Paese in cui vi sarebbe stata una quinta colonna russa forte di circa sei o sette milioni di persone. Se avessero riflettuto, si sarebbero resi conto che la migliore delle soluzioni possibili, anche e soprattutto per gli ucraini, sarebbe stata un’Ucraina neutrale, né russa né atlantica. “

Sergio Romano, Putin e la ricostruzione della grande Russia, Longanesi, 2016¹. [Libro elettronico]

[stefankarlfanblog]

Photos of Stefán Karl and Steinunn Ólína, taken by Daniel Magnusson on Facebook on the 23rd of January of 2013: https://www.facebook.com/daniel.magnusson.370?tn=-UC*F

Captioned: hér er Stefan Karl Stefansson í málverkinu ópið eftir Munch sem sett var upp á kettinum í morgun. Myndin er tekin á stafræna jafnstraums myndavél af sony gerð.

Translation: here is Stefan Karl Stefansson in the painting The Scream by Munch that was put up on the cat this morning. The picture is taken on a Sony type direct current digital camera.

(Translation note: "the cat" references the restaurant that they are in, the gray cat.)

Captioned: Steinunn Olina Thorsteinsdottir að óska sér að hún væri amish. Myndin er tekin á stafræna jafnstraums myndavél af sony gerð.

Translation: Steinunn Olina Thorsteinsdottir wishes she was Amish. The picture is taken on a Sony type direct current digital camera.

Captioned: Stefan Karl Stefansson og auðvitað að safna tannstein á gráa kettinum. Svo er hann að pósa í miðri setningu. Ég held að það hafi verið amish fólki sem var til umræðu ... einhvernvegin langaði öllum við borðið að vera amish í morgun en eftir hádegi voru flestir mjög frádragir þeirri hugmynd. Myndin er tekin á stafræna jafnstraums myndavél af sony gerð.

Translation: Stefan Karl Stefansson and who is of course collecting tartar at the gray cat. Then he posed mid-sentence. I think it was the Amish people who were being discussed…somehow everyone at the table wanted to be Amish this morning but by afternoon most were very reluctant to that idea. The picture is taken on a Sony type direct current digital camera.

[anderslindberg]

Suhonen: Den värsta klassbudget jag sett

https://www.aftonbladet.se/ledare/a/OoEBLV/daniel-suhonen-den-varsta-klassbudget-jag-har-sett?utm_source=dlvr.it&utm_medium=tumblr